Dyptrykk

dyptrykkverksted

Koldnål

Koldnål på kobberplate, eller plastplate. Man risser med et spisst redskap en tegning ned i platen. Man kan skravere og bearbeide med redskapen slik at en får ulike felter og steker i uttrykket. Platen svertes inn og man ´slår-av´overflødig trykksverte før tegningen overføres til papir ved å kjøres gjennom dyptrykkspressen. Papiret er lett fuktig og noe tykkere enn til høytrykksgrafikk, dette fordi trykksverten skal presses ut av de dype sporene i platen og en trenger derfor stort press på trykkpressen. Dette presset må papiret må tåle uten å revne.

 

Akvatint

Akvatint er en teknikk som ofte brukes i kombinasjon med strek-etsing eller koldnål. Kobber platen blir dekket med et tynt lag harpiksstøv som ved hjelp av varme smeltes fast på platen. Støvet legger seg da som små dråper tett i tett på platen, hvor metallet er udekket mellom disse. Man kan deretter velge å dekke noen partier av platen med etsegrunn slik at syren ikke kommer til og feltet forblir hvitt i trykkeprosessen. Når man etser akvatinten vil det danne seg tett i tett med små porer i platen, mellom dråpene av harpiks. Denne rue overflaten vil holde på trykksverten, og på denne måten kan man få felt som virker mer mettet med farge.

 

Collografi

Trykkplaten er ofte av papp, eller annet billig materiale. Platen kan skjæres og rives i, eller man kan lime på andre materialer og teksturer for å bygge opp trykket sitt. Det kan være tråder, sagspon, stoffrester osv. som lager forhøyning i platen. Deretter påføres en lakk/lim slik at platen blir tett og trykksverten ikke trenger inn i pappen. Trykkplaten kan trykkes både som høytrykk og dyptrykk og svertes inn enten ved å valse på farge eller ved å smøre inn farge og ´slå-av´overflødig farge før platen trykkes på dyptrykkspressen. Er relieffet for høyt på platen, må man presse fargene over på papiret for hånd. Det er mulig å sverte inn samme plate med ulike farger samtidig, eller ha ulike plater for hver farge. Collografiplaten blir fort slitt og det er derfor ikke vanlig å trykke høye opplagstall  denne teknikken.

 

Etsning

Etsning/streketsning på kobber- eller sinkplater. I etseteknikkene preges trykkplaten ved at syre etser i metallet. Der trykket skal være hvitt, d.v.s der trykkplaten ikke skal avgi farge, beskyttes den mot syren ved å påføre en syrebestandig etsegrunn. I denne etsegrunnen arbeider man med forskjellige redskaper for å få frem strekene og feltene som skaper motivet. Når motivet er arbeidet frem, der metallet er blottlagt, legges platen i et syrebad slik at motivet etses ned i platen. Man kan jobbe lenge med å fremskaffe motivet ved å etse i flere omganger og dekke ulike felt med etsegrunn. Man kan også skrape vekk deler av motivet og polere platen for å forsøke å komme tilbake til hvite felter. men kobberplaten er veldig sensitiv til riss, og disse vill ta til seg trykksverte når platen skal trykkes.

Hele platen settes inn med sverte, som så tørkes av ( ´Slåes-av´) slik at sverten kun sitter i fordypningene i platen. Platen må svertes in og slås-av for hvert trykk. Det er mulig å sverte inn med ulik farge på samme plate,men dette er vanskelig å kontrollere. Det vanligste er å trykke hver farge for seg, slik som i de andre teknikkene.