Fellesverkstedet Myren Grafikk ble opprettet 28.august 1975. Tilstede var Håkon Henriksen, Kjell Nupen, Jan Kolstad, Arild Fredriksen og Tom Lid. De hadde fått disponere et atelier på Myren gård etter medvirkning fra Bildende Sørlandskunstnere.

Formålet var « å sikre arbeidsmulighetene for de lokale yrkesaktive kunstnerne ved å stille et teknisk godt utstyrt verksted til deres rådighet.» Med dette verkstedet var grafikk blitt introdusert som en fullverdig billedkunstteknikk i Kristiansand.

I 1977 ble verkstedet utvidet til sitt nåværende omfang. Det ga plass til silketrykkavdeling og fototeknisk utstyr. Verkstedet hadde fått offentlig støtt fra Norsk kulturråd til etablering og fikk fra 1977 årlig driftsstøtte fra Kristiansand kommune.

Verkstedet markerte seg raskt både lokalt og sentralt med stor aktivitet, tok inn lærlinger og hadde undervisning for skoleklasser.

Det var ingen tilfeldighet at verkstedet ble opprettet på syttitallet. Dette tiåret var grafikkens storhetstid, med teknikker som svarte til billedkunstnerens politiske engasjement rent uttrykksmessig. Samtidig kunne grafikken med sin opplagstrykking være med på å realisere målet om å bringe god kunst ut til «folket« til en rimelig pris. På Høstutstillingen og andre kollektivutstillinger var grafikkavdelingene rikholdige og ofte de mest interessante. Grafikk var i tiden. Det samme var fellesverkstedtanken, at kunstnerne gikk sammen i et slags kollektiv. Brukerne skulle gå sammen om driften, det var åpent for andre og verkstedet hadde allmøtet som øverste styringsorgan.

Utover åttitallet skjer en endring. Billedkunstfeltet har sine konjunkturer, interessen for grafikk faller. På enkelte høyskoler ble grafikkavdelingene pakket ned og satt på loftet. Fellesverkstedet samsvarer heller ikke med tiårets vektlegging av det individuelle.

Aktiviteten ved Myren Grafikk var ikke like stor som på syttitallet, men brukerne samler seg om å anskaffe en litografipresse og å installere ventilasjonsanlegg.

De som hadde opprettet verkstedet i 1975 hadde sett for seg at det etter hvert skulle komme nye brukere som kunne føre verkstedet videre. Slik gikk det ikke. Det var ingen kø av nye grafikere til å overta. I denne perioden drev verkstedet fortsatt med opplæringsvirksomhet, som kveldskurs og dagkurs, blant annet for studenter ved lærerhøyskolen. Verkstedet tok også inn studenter med bakgrunn fra de kunstskolene som hadde blitt opprettet rundt om i landet.

Fra århundreskiftet øker igjen aktiviteten ved verkstedet. Det ble tatt initiativ til å verve nye brukere, også blant de som ikke var yrkesaktive billedkunstnere og kursvirksomheten økte. Verkstedet har lang erfaring med kursvirksomhet og opplæring individuelt. Flere av de som har fått opplæring fikk muligheten til å arbeide videre på verkstedet.

Sammenlignet med de som etablerte verkstedet i 1975, unge og fremadstormende billedkunstnere, er dagens brukergruppe bredere sammensatt. Verkstedets egenart ligger fortsatt i at det er et åpent for nye brukere som kan komme inn og bli en del av fellesskapet. Verkstedavgiftene er relativt lave. Det gir brukerne muligheten til å prøve ut og eksperimentere. Verkstedet skal være et sted for mer enn opplagstrykking. Det at flere arbeider sammen gir grunnlag for faglig erfaring.

Fellesverkstedet Myren Grafikk gir i dag brukerne gode muligheter til å arbeide med dyp- og høytrykk, litografi og silketrykk.